Mange sportsfiskere vet ikke nøyaktig hva de får når de kjøper en ny linje. Emballasjen fremmer produktets egenstyrke, som vanligvis er spesifisert som en viss "pundtest", men den forklarer ikke nøyaktig hva betegnelsen betyr.
Her er viktige fakta om pundtest, ellers kjent som styrke, da det gjelder nylon-, fluorkarbon- og mikrofilamentlinjer, som utgjør det meste av fiskelinjen som selges i Nord-Amerika.
"Bruddstyrke" og etiketter forklart
Bruddstyrke er den mengden trykk som må påføres en uknyttet linje før linjen går i stykker. Hver spole med fiskesnøre bærer et tall som hevder hva produktets bruddstyrke er.
Spoler av fiskesnøre som selges i Nord-Amerika er merket i henhold til bruddstyrke, hovedsakelig via amerikansk sedvanlig betegnelse som pund, og sekundært via metrisk betegnelse som kilo. For eksempel vil en 12-pund-testbetegnelse bli fulgt av en betegnelse med mindre trykk på 5.4 kilo, som tilsvarer 12 pund.
Noen linjer er også merket etter diameter, i tommer og millimeter, noe som kan være viktig. Linjediameter blir ofte ignorert av nordamerikanske sportsfiskere (unntatt fluefiskere på grunn av deres bruk av fine ledere og tippetter), men i Europa er det den viktigste betegnelsen av interesse. For å virkelig sammenligne produkter, bør du vite diameteren samt den faktiske bruddstyrken.
Flettede linjer er også merket med en nylonmonofilament ekvivalent diameter, angitt i pund. For eksempel kan en flettet linje merket som 20 pund-test merkes med en diameter på 009 tommer, og etiketten vil si at dette tilsvarer diameteren til en 6-pund test nylon monofilamentlinje. Etikettene for noen fletter spesifiserer kanskje ikke den faktiske diameteren, men kan bare si hva nylonmono-ekvivalenten er, som i 10 pund-test, 2 pund diameter, som Power Pro-etiketten vist på det medfølgende bildet.
Årsaken til at etiketter nevner nylonekvivalenten, er fordi nylon i flere tiår har vært det mest brukte fiskelinjeproduktet. De fleste sportsfiskere er kjent med det. De nyere mikrofilamentene er mindre kjent for sportsfiskere. Ekvivalensinformasjon hjelper deg med å knytte diameteren til en mikrofilmfiskesnøre til diameteren på en standard nylonmonofilamentfiskesnøre.
Våt bruddstyrke er det som betyr noe
Det virkelige problemet med bruddstyrke er ikke hva etiketten sier, men hva den faktiske styrken på linjen på spolen er. Faktisk styrke bestemmes av hvor mye kraft det tar å bryte en linje som er våt. Dette er standarden som International Game Fish Association (IGFA) tester hver linje som sendes inn med rekordsøknader. Det er irrelevant hvordan en linje går i tørr tilstand siden ingen fisker en tørr linje. De fleste sportsfiskere antar imidlertid at betegnelsen for bruddstyrke refererer til linjen i tørr tilstand.
Dermed bør den merkede bruddstyrken til en fiskelinje indikere hva som skjer når det er vått, ikke tørt. Dessverre er dette sjelden tilfelle med testlinjer og sjelden forklart i emballasjen.
Forskjellen mellom test- og klasselinjer
Det er to bruddstyrkekategorier. Den ene omtales som “test”, og den andre som “klasse”. Klasselinjer vil garantert bryte ved eller under merket metrisk styrke i våt tilstand, i samsvar med metrisk-baserte verdensrekordspesifikasjoner etablert av IGFA. Slike linjer er spesifikt merket som "klasse" eller "IGFA-klasse." IGFA fører ikke poster i henhold til amerikanske vanlige tiltak. Enhver linje som ikke er merket som klasselinje, er derfor testlinje. Kanskje er 95 prosent av alle solgte linjer kategorisert som testlinje. Noen produsenter bruker ordet "test" på etiketten, men mange gjør det ikke.
Til tross for den merkede styrken til en testlinje, er det ingen garanti for hvor mye kraft som kreves for å bryte linjen i våt eller tørr tilstand. Den merkede styrken gjenspeiler kanskje ikke den faktiske kraften som kreves for å bryte linjen i våt tilstand (selv om noen få gjør det). Siden det ikke er noen garantier med testlinjen, kan de bryte på, under eller over den merkede amerikanske vanlige eller metriske styrken. Et overveldende antall bryter over den merkede styrken, noen bare litt over, noen langt over.
Visse linjer, spesielt nylonmonofilamenter, opplever svakt til betydelig styrketap når de er våte. Monofilamentlinjer av mindre kvalitet er fra 20 til 30 prosent svakere når de er våte enn når de er tørre. Hvis du vikler en tørr monofilamentlinje av nylon rundt hendene og trekker, betyr det ikke mye.
Flettede og smeltede mikrofilamentledninger (kalt superlinjer av mange) absorberer ikke vann og endrer ikke styrke fra tørt til vått. Likeledes absorberer ikke fluorkarbonledninger vann og svekkes ikke i våt tilstand. Dette betyr ikke at disse linjene er sterkere; det betyr at det du får når det er tørt, også er det du får når det er vått. Det betyr heller ikke at disse linjene er immun mot feilmerking av styrke, og at en linje som er merket som 20 pund-test, faktisk ikke kan bryte ved 25 pund.
Denne informasjonen er viktig for folk som bevisst fisker etter verdensrekorder i bestemte linjekategorier. Den gjennomsnittlige sportsfiskeren vet ikke det meste av det som er skrevet her, men hvis du er spesielt interessert i fisket ditt - og det er ofte de små detaljene som gir suksess - bør du.