"Stimp" eller "stimp rating" av en putting green er en numerisk verdi som representerer hvor fort golfballen ruller på puteflaten. Golfere kaller denne vurderingen den grønne hastigheten. Denne verdien er basert på en måling tatt med et enkelt instrument kalt et stimuleringsmål (derav begrepene stimp og stimp rating).
Når golfere snakker om hvor raskt greenene er eller greenenes hastighet, refererer de til hvor lett golfballen ruller over greenen, og derfor hvor hardt de har å sette ballen for å nå hullet.
Golfere bruker begrepet stimp som substantiv, verb eller adjektiv; for eksempel:
- "Hva er stimulansen på denne greenen?"
- "De grønne stimulerer klokka 10.5 i dag."
- "Denne greenens stimp-rating er 11."
Jo høyere stimpevurderingen er, desto raskere blir greenene
Stimp-vurderingen av grønt er gitt i form av et tall, som kan være et enkelt siffer eller nå inn i de nedre tenårene. Nøkkelkonseptet er dette:
- Jo lavere stimp, desto langsommere blir greenene
- Jo høyere stimp, desto raskere blir greenene
En grønn hastighet på 7 regnes generelt som veldig treg og er lavere enn en grønn hastighet på 9 (en moderat hastighet). En stimp-vurdering på 13 eller 14 regnes som lynrask. De fleste PGA Tour-arenaer har grønne hastigheter på rundt 12.
Hvordan stimp-nummeret bestemmes
Stimpmeteret ser ut som en målestokk med et V-formet spor i midten. Det er i utgangspunktet bare en liten rampe ned som golfballer rulles. En golfbanes overordnede eller turneringsansvarlige måler grønn hastighet ved å rulle baller ned Stimpmeter på en flat del av en green.
Hvor langt ballene ruller bestemmer stimp-vurderingen. Hvis en ball ruller 11 meter etter å ha forlatt rampen, stimulerer den grønne klokken 11. Ja, det er virkelig så enkelt.
Stimp-rangeringer har endret seg i golf gjennom årene
Generelt har stimp-rangeringer blitt høyere, noe som betyr at de grønne hastighetene har blitt raskere gjennom årene siden Stimpmeter ble oppfunnet på 1930-tallet, og siden United States Golf Association vedtok verktøyet for å måle grønne hastigheter på 1970-tallet.
I 1978 stimulerte greenene for eksempel Augusta National, vertskap for The Masters, under 8; innen 2017 var greenens hastigheter på The Masters vanligvis rundt 12 eller høyere, avhengig av værforhold. I 1978 stimulerte greenene ved Oakmont, som har vært vert for US Open flere ganger, under 10; innen 2017 var de 13 eller høyere.
Det var vanlig på 1960-tallet og tidligere at selv store mesterskaps greener stimulerte så lave som 5 eller 6. I dag er det nesten uhørt at store mesterskaps greener stimulerer lavere enn 11 eller 10, med mindre værforhold, for eksempel sterk vind i British Open, gjør slike hastigheter urettferdige eller til og med ikke spillbare.