Selvfølgelig velger du det beste året for den klassiske Pontiac GTO til personlig preferanse. Pontiac Motor Division of General Motors bygget første generasjons biler fra 1964 til 1967, og gjorde hvert år store forbedringer i karosseristil, pålitelighet, sikkerhet og ytelse.
Avsparket
Pontiac tilbød det den kalte sin GTO-opsjonspakke for første gang i 1964, på mellomstore Pontiac Tempest. Initialene GTO var designeren John DeLoreans hyllest til den berømte Ferrari-racerbilen, som hadde fått europeisk racing Gran Turismo Omologato-betegnelse. Ytelsespakken på nesten $ 300 kom som standard med 389 kubikkmeter store motor. Den grunnleggende GTO-oppgraderingen på Tempest Lemans presset prislappen til bare sjenert på $ 3,000.
Det du fikk med basismodellen var imidlertid den 325 hesters eneste versjonen med 389 hestekrefter. Standardgiret hadde en Hurst-girskifter, men hadde bare tre hastigheter fremover. Oppgradering til en Tri-power 389 Trophy Motor og en fire-trinns ekstra kostnad.
Faktisk kan du fortsette å legge til opsjoner til prislappen nådde over $ 4,500. De bygde totalt 32,450 Tempest Lemans GTO-biler i 1964. Når du kommer over et eksempel fra 1964 som eieren hevder å være original, må du undersøke hva bilen fulgte med fra fabrikken.
Heldigvis kan organisasjoner som Pontiac Historical Society tilby komplette fabrikkinformasjonspakker for under $ 100. Denne detaljerte rapporten er et must for seriøse bilsamlere. Det kan også være nyttig når du videreselger bilen på veien.
Bona frøplante gtos
I 1964 og 1965 kalte de GTO for en rask og fancy Tempest Lemans. I 1966 ga Pontiac navneskiltet den respekten den fortjente, og spunnet bilen ut som sin egen separate modell. Dette året ville på mange måter være et stort år for den mellomstore Pontiac muskelbilen.
Først av alt ville Pontiac selge nesten 100,000 enheter i 1966, det mest solgte året i GTO-modellens historie. Og til tross for at du dropper tri-power-alternativet, kan du få en 389 V8 som skyver ut 360 hestekrefter. I 1967 droppet Pontiac 389-motoren til fordel for den større slagvolumet 360 hestekrefter, 400 kubikkmeter V8.
Den legendariske Pontiac 400 vil forbli en stift for divisjonen i mer enn et tiår, og snart vil den bli tilbudt i Ram Air I gjennom IV-høyytelsesversjoner. Det er også en stor forskjell i de automatiske girkassene som tilbys i 1966 og 1967.
To av de beste General Motors-transmisjonene gjennom tidene, Turbo Hydra-Matic 350 og Turbo Hydra-Matic 400, var tilgjengelig fra og med 1967. Borte for alltid var de to-trinns slushboxene, bedre kjent som Pontiac-versjonen av Powerglide .
Selv interiøret gjennomgikk mange endringer i redesignet i 1966. Det var mer gjennomtenkt og også mer behagelig. General Motors-designere flyttet endelig tenningsnøkkelen til høyre side av rattstammen, laget alle innvendige knotter og håndtak av en mer slitesterk plast i stedet for det tradisjonelle sprø potten, og installerte nye Strato bøtteplasser med konturerte puter og justerbare nakkestøtter.
Forskjellene mellom en 1966 og en 1967 gto
Noen klassiske bilsamlere vil hevde at det er liten forskjell mellom de to siste årene av første generasjon GTO. Men hvis du ser nærmere på, ser du at det faktisk er ganske lange lister over gjenstander som skiller de to bilene.
Før vi begynner å snakke om interiør, eksteriør og sikkerhetsforskjeller, la oss ikke glemme at 1966-bilene kom med en 389 og 1967-modellene kom med en V400 på 8 kubikk. Det er en stor forskjell akkurat der.
Det samme er baklysene. I 1966 brukte de et unikt lamelldeksel over de 12 stolpene, seks på hver side, på bakre baklys. For modellåret 1967 gjorde de unna lamelldekslet og endret baklysdesignet til åtte — fire på hver side — bakre stil.
En annen stor forskjell mellom de to årene er frontgitteret. Selv om begge bilene brukte en vertikalt stablet firlygte med integrert tåkelys, så de veldig forskjellige ut. 1966-modellen hadde et kvadratisk egg-kasse-stil innlagt omgitt av en to-tommers plastlist malt i en kontrastfarget sølvfarge. I 1967 endret grillen seg til et innfelt diamantmønster med svart kant.
Det er også lett å skille årene fra hverandre ved å se på krom vippekanten. På 1966-modellen er trimmen omtrent en tomme tykk, og GTO-emblemet er plassert separat mellom døren og hjulåpningen på frontfenderen. I 1967 var vippekanten mye bredere, og GTO-emblemet er integrert i vippekanten som ligger bak forhjulet.
Så er det sikkerhetsfunksjonene, hvorav de fleste ble implementert i 1967 for første gang - for eksempel det polstrede dashbordet og sammenleggbare rattstammen som var designet for å beskytte sjåførene i tilfelle en frontkollisjon. 1967 GTO er også den første som inkluderer en dobbeltkammerbremsesylinder som standardutstyr. Dette gir et nivå av redundans i tilfelle katastrofal bremsesvikt. Til slutt ble de fremre trommelbremsene byttet ut med skivenheter som standardutstyr. Denne forbedringen reduserte stoppavstandene betydelig. Pontiac i 1970 kom også i en 455 kubikk tomme GM-motor med stor blokk.
Å velge det beste året for Pontiac GTO
Dette er ingen enkel oppgave. Grillen, kromlisten og baklysene på 1966-modellen ser eksepsjonell ut. Imidlertid, med tanke på alle sikkerhetsfunksjonene på 1967-modellen, så vel som den 400 kubikk tomme V8-motoren, er 1967 sannsynligvis det beste alternativet hvis du ønsker å kjøpe en av disse klassiske bilene. I tillegg, mens godbiter for de eldre 389 ikke er lett tilgjengelige, er de enkle og rimelige å få tak i for den populære Pontiac 400.