Slapstick-komedie kan få deg til å tenke på The Three Stooges eller Charlie Chaplin, men vet du hva det egentlig betyr?
Slapstick blir ofte tenkt på som en humoristisk stil med komedie fylt med farse og et snev av animert vold. Og likevel forteller det ikke hele historien. Slapstick er mye eldre enn du kanskje tror.
Hva er Slapstick Comedy?
Slapstick-komedie er først og fremst en fysisk type komedie som er basert på pratfalls og mild komisk vold - smeller i hodet, stikker i øynene, folk faller ned osv. Selv om det ofte blir sett på som lav komedie, har noen av de beste på slapstick gjort det til det noen kritikere kaller "høy kunst."
Også kjent som "fysisk komedie", er slapstick mer action enn ord, og i lengst tid snakket mange slapstick-komikere ikke. Denne komedistilen krever god timing, animerte ansiktsuttrykk og ganske mye akrobatikk.
Med komedirutiner som nesten utelukkende er basert på å treffe hverandre og falle ned, regnes The Three Stooges som mestere på slapstick. Imidlertid er de bare ett eksempel, og de var absolutt ikke de første.
Slapstick gjennom tiden
Slapstick er faktisk en tradisjonell form for komedie. Dens røtter går tilbake til det antikke Hellas og Roma, og det var en populær form for mime i dagens teatre.
På tidspunktet for renessansen var den italienske commedia dell'arte ("komedie av yrket") i sentrum og spredte seg raskt gjennom Europa. Karakteren til Punch fra Punch and Judy dukketeater er en av de mest kjente slapstickerne i denne tiden.
Det var også rundt denne tiden at den faktiske fysiske slapstick ble brukt. Slapstick var en todelt padle som skuespillere ville bruke til å fremheve virkningen av en hit (ofte på baksiden av en annen skuespiller). Da de to brettene traff, produserte de en klappelyd. Det var der det moderne navnet på denne komiske formen kom fra.
På slutten av 1800-tallet var slapstick viktig for engelske og amerikanske vaudeville-show. Publikum ble behandlet med disse morsomme skuespillerne som utførte akrobatikk og med vilje skadet seg selv. De fysiske slagene var imidlertid ikke skadelige. Komikerne hadde en nesten tryllekunst, fordi de var mestere i timing og komisk illusjon.
Da filmer ble populære tidlig på 20-tallet, fulgte slapstick på storskjerm. Minneverdige karakterer som Keystone Cops og enmans slapstick-mesteren Charlie Chaplin ble stjerner før snakkisene tok over.
Det var nok en slapstick-vekkelse i midten av århundret med legender som The Three Stooges, Marx Brothers, og Laurel og Hardy som sentralt. Det er denne æraen med slapstick som vi virkelig kan forholde oss til fordi bildene er så livlige og filmene spilles om og om igjen.
Et mer moderne eksempel på slapstick er MTVs "Jackass." Og i dette tilfellet tok utøverne lav humor og vold til et nytt nivå. Man må lure på hva fedrene til slapstick ville tenkt på det. Sannheten er at de sannsynligvis ville le.