I musikkytelse og notasjon kan ordet "tone" bety mange forskjellige ting, som strekker seg over bokstavelig og konseptuell terminologi. Noen vanlige definisjoner av tone inkluderer:
- En musikalsk lyd
- Et helt trinn - et intervall som tilsvarer to halvtoner (eller halvtrinn)
- Kvaliteten eller karakteren til en lyd
Når tone refererer til en tonehøyde
I vestlig musikk kan en jevn lyd omtales som en musikalsk tone. Tonen kjennetegnes hyppigst av tonehøyde, som "A" eller "C", men den inkluderer også klangfarge (lydkvaliteten), varighet og jevn intensitet (lydens dynamikk). I mange former for musikk endres forskjellige tonehøyder ved modulering eller vibrato.
For eksempel, hvis en fiolinist spiller en "E" og legger til vibrato i tonen, er det ikke lenger en ren tone. Den har nå små modulasjoner som kan gi lyden varme, men også endrer tonehøyde. En ren tone har en sinusformet bølgeform, som er et mønster av jevn og repeterende svingning. Den resulterende lyden er veldig jevn og jevn.
Tone som musikkintervall
Siden en tone ofte refererer til en tonehøyde i musikk, kan den også oversettes til musikktrinn. Et helt trinn er laget av to halvtrinn. For eksempel er fra C til D et helt trinn, men fra C til C-skarpt og C-skarpt til D er to halv-trinn. Disse kan også kalles "toner" eller "halvtoner." En halvtone er egentlig en halv tone eller et halvt trinn.
Tone og lydkvaliteten
Tone kan også referere til den unike forskjellen mellom stemmer fra det samme instrumentet og stemmen eller stemningen (ikke forveksles med klang). På forskjellige instrumenter og i vokalmusikk kan en tone uttrykkes på mange forskjellige måter. På pianoet vil for eksempel en delikat tone stå i kontrast til en skarp og skurrende tone, muliggjort gjennom tekniske aspekter ved pianoopptreden.
En sanger kan variere tonen ved å endre kvaliteten på stemmen og gjøre den myk og skånsom til tider eller kurs mot andre. For mange musikere er evnen til å endre og manipulere tonen en imponerende ferdighet som kommer med øvelse og teknisk finesse.